Det Norske Teatret - 2005

Årsrapport 2005 for Det Norske Teatret

 KAPITTEL 324: SCENEKUNSTFORMÅL 
1ET PROFESJONELT TILBUD AV TEATER-, OPERA-, DANSEFORESTILLINGER OG ANDRE SCENEKUNSTUTTRYKK OVER HELE LANDET 
1.1Formidle scenekunst på egen scene og på turne 
1.1.1Totalt antall forestillinger:945
1.1.2Antall forestillinger på egen scene/fast arena:871
1.1.3Antall forstillinger på turné i Norge:74
1.1.4Antall forestillinger i utlandet:
1.1.5Antall mottatte gjestespill:6
 Gjestespillende teater/gruppe og antall publikum (jfr. sum med 1.1.8): 
 Dansens Hus2503
 Den Norske Nasjonalballett658
 Det e hardt produksjoner729
 Nord-Trøndelag Teater459
 Sascha Waltz & Guests1361
 Trøndelag Teater3384
 Sum:9094
1.1.6Antall transmisjoner:
1.1.7Antall forestillinger formidlet gjennom den kulturelle skolesekken - grunnskolen:
1.1.8Antall forestillinger formidlet gjennom den kulturelle skolesekken - videregående skole:
   
2HØY KVALITET GJENNOM UTVIKLING OG FORNYELSE 
2.1Et allsidig repertoar 
2.1.1Totalt antall oppsettinger:53
2.1.2Antall egenproduserte oppsettinger:36
2.1.3Antall uroppføringer:10
2.1.4Antall oppsetninger av norsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater fra de siste 15 år:13
2.1.5Antall oppsetninger av utenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater fra de siste 15 år:3
2.1.6Antall oppsetninger med norsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater rettet mot barn og unge:9
2.1.7Antall oppsettinger av ny norsk koreografi:2
2.1.8Antall oppsetninger av ny utenlandsk koreografi:
2.1.9
Omtale av de kvaliteter ved institusjonen som best uttrykker kunstnerisk egenart og strategier for videre utvikling av disse:

Dei seinaste åra har Det Norske Teatret fått ein tydeleg repertoarprofil.  Vi satsar, og vil satse sterkt på ny, internasjonal dramatikk, nyskriven norsk dramatikk, nytolking av klassikarar og stor satsing på nyskrivne familieframsyningar.  Denne lina held vi fast ved, og den vil vi utvikle vidare.  Og vi kjem til å satse enda sterkare på den nye, norske dramatikken.  Vi har hatt som målsetjing å eksportere dei nyskrivne, norske musikalane.  Dette har vi oppnådd.  Frendelaus av Wiik/Kverndokk hadde premiere i Kaiserslautern i oktober 2005, og fekk strålande kritikkar.  Vi skal vidareutvikle vår tydelege profil gjennom tett samarbeid med norske instruktørar, norske dramatikarar, sentrale europeiske instruktørar, norske komponistar og koreografar.

 
   
3NÅ HELE BEFOLKNINGEN 
3.1Formidle scenekunst til et bredt publikum 
3.1.1Totalt antall publikum:193618
3.1.2Antall publikum på billetterte arrangement, og spesifisert for antall publikum med fribilletter og sponsorbilletter:147633
 Fribilletter:12682
 Sponsorbilletter:2420
 Sum:15102
3.1.3Antall publikum på egen scene/fast arena:176514
3.1.4Antall publikum på turnéforestillinger i Norge:17104
3.1.5Antall publikum i utlandet:
3.1.6Antall publikum på egenproduserte oppsettinger:184524
3.1.7Antall publikum på mottatte gjestespill:9094
3.1.8Antall publikum formidlet gjennom den kulturelle skolesekken - grunnskolen:
3.1.9Antall publikum formidlet gjennom den kulturelle skolesekken - videregående skole:
   
3.2Tilbud til barn og unge 
3.2.1Antall oppsettinger rettet mot barn og unge:20
3.2.2Antall forestillinger rettet mot barn og unge:327
3.2.3Antall publikum på forestillinger rettet mot barn og unge:77520
   
3.3Tilbud til særlige grupper (spesifiser) 
3.3.1Totalt antall oppsettinger:
3.3.2Totalt antall forestillinger:
3.3.3Totalt antall publikum:
   
4STØRRE MANGFOLD 
4.1Utvikle strategier og planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn 
4.1.1
Rapport om strategier og gjennomførte planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minioitetsbakgrunn:
 
   
4.2Utvikle stragegier for et bredt publikumsarbeid som også inkluderer minioitetsbefolkningen 
4.2.1
Rapport om strategier og gjennomøfrte tiltak for publikumsarbeid som også inkluderer minoritetsbefolkningen:
 
   
4.3Utarbeide strategier for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner 
4.3.1
Rapport om strategier og gjennomførte tiltak for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner:
 
   
5EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE 
5.1Sikre god økonomistyring og ressursutnyttelse 
5.1.1
Omtale av tiltak for å sikre god økonomistyring:
 
5.1.2
Omtale av tiltak for å sikre god ressursutnyttelse:

Vidareutvikling av elektronisk billettsystem

Investering i nytt økonomi- og rekneskapssystem

Kontinuerleg arbeid med å utnyttje ressursar ved å bruke tilsette på tvers av avdelingane.

 
5.1.3
Resultat av effektiviseringstiltak i drift og produksjon, herunder kvalitetsforbedringer og kostnadsbesparelser:

Billettsystem: Meir effektiv kundehandsaming ved at publikum og kan bestille billettar over internett

Økonomisystem: meir effektivt, gir betre oversikt, nærmare knytt til budsjett- og rekneskapsarbeid på avdelingsplan

 
5.1.4
Utvikle systemer for risikovurdering:
 
   
5.2Systematisk egenevaluering av resultater og måloppnåelse 
5.2.1
Strategiplan rullert for kommende 4 år:

Det Norske Teatret skal arbeide vidare på det idégrunnlaget som er utvikla ved teatret.

Det Norske Teatret skal vere eit stort og leiande nasjonalteater med vekt på det nyskapande og eksperimentelle.

Det Norske Teatret skal arbeide internasjonalt, og skal ha framsyningar på eit høgt internasjonalt nivå.

Det Norske Teatret skal vidareutvikle det nynorske scenespråket som eit uttrykk både for den nynorske normalen og dei regionale variasjonane.

Det Norske Teatret skal vidareføre eit godt samarbeid med dei nynorske organisasjonane.

Det Norske Teatret skal samarbeide med Det Norske Samlaget om større nynorske kulturmønstringar i Oslo.

Det Norske Teatret skal styrkje arbeidet for å gjere teatret interessant for folk utanfor Oslo.

Det Norske Teatret skal styrkje turnéverksemda.

Det Norske Teatret skal samarbeide med Nationaltheatret om ein samtidsfestival.

Det Norske Teatret skal vidareutvikle kompetansen på marknadsføring.

Det Norske Teatret skal vidareutvikle organisasjonen.

Det Norske Teatret skal byggje opp ein tilfredsstillande fri eigenkapital samstundes som ein del viktige investeringar blir gjennomførte.

Det Norske Teatret skal budsjettere med at gjennomsnittleg besøk på dei tre scenane er 65 %.

Det Norske Teatret skal arbeide for å få seks sponsorar.

Det Norske Teatret skal setje av rundt 3% av det årlege tilskotet til investering, vedlikehald og fond for utskifting av utstyr.

Det Norske Teatret skal ha eit årleg overskot på rundt 3 mill. kroner.

Det Norske Teatret skal styrkje samarbeidet med andre teater, både på den kunstnarlege og ressursmessige sida.

Det Norske Teatret skal ha 35 årsverk utførte av fast tilsette skodespelarar og 15 årsverk utførte av mellombels tilsette.

 
5.2.2
Redegjøre for de tiltak som er iverksatt for å nå målene i strategiplanen:

Teatret arbeidar målretta med å nå alle måla omtala under 3.1.1.

 
5.2.3
Vurdering av egen mål- og resultatoppnåelse til departementet:
 
   
5.3God forvaltning av bygningsmasse og teknisk utstyr 
5.3.1
Utarbeide planer med tiltak som rulleres årlig, vurdere ekstern forvaltning:
 
5.3.2
Redegjøre for årlig forbruk og regnskapsmessige avsetninger til formålet:
 
   
5.4Bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene 
5.4.1Antall samarbeidsproduksjoner:6
 
Samarbeidsprosjekt 1:

Samarbeidspartner(e):
  • Det Åpne Teater
  • Nationaltheatret

Beskrivelse av samarbeidets art:

Samtidsfestivalen 2005
I 2005 samarbeidde Nationaltheatret og Det Norske Teatret for første gong om ein samtidsfestival.  Med i dette samarbeidet var også Det Åpne Teater.  Opningsframsyninga for Samtidsfestivalen 2005 var eit tett samarbeid mellom Det Norske Teatret og Nationaltheatret med framsyninga Jelinek, eit nærbilete av Nobelprisvinnaren Elfriede Jelinek.  Regien var ved Nationaltheatrets sjef Eirik Stubø, Det Norske Teatrets scenograf Kari Gravklev lagde scenebiletet og skodespelarar frå begge teatra medverka.
Desse to teatra samarbeidde på same vis om framsyninga Byens ansikt som blei spelt på Trikkestallen.
Dessutan tok vi begge imot store gjestespel til festivalen.  På vår hovudscene gjesta danseframsyninga Sasha Waltz & Guests.  Dette var første gong dette verdskjende kompaniet blei presentert i Noreg.
Nationaltheatret og Det Norske Teatret samarbeidde også med Det Åpne Teater om urpremiera på Arv av Gyrid Axe Øvsteng, også der med skodespelarar frå begge teatra.  Arv blei spelt på Det Åpne Teater.  
Samarbeidet om Samtidsfestivalen var særs vellukka.  Intensjonane er at vi held fram, og utvidar, samarbeidet om Samtidsfestivalen i 2007.

 
 
Samarbeidsprosjekt 2:

Samarbeidspartner(e):
  • Agder Teater
  • Hålogaland Teater
  • Nomade Produksjoner

Beskrivelse av samarbeidets art:

Skråninga av Carl Frode Tiller
I samarbeid med Agder Teater, Hålogaland Teater og Nomade Produksjoner arbeidde vi fram urpremiere på Carl Frode Tillers Skråninga.  Dette blei ein stor kunstnarleg siger for alle partar.  I Tyra Tønnesens regi blei Skråninga ein annleis, nyskapande framsyning som trekte eit stort publikum både i Oslo og Tromsø.

 
 
Samarbeidsprosjekt 3:

Samarbeidspartner(e):
  • Teatret Vårt

Beskrivelse av samarbeidets art:

Is-slottet av Tarjei Vesaas
I 2005 samarbeidde vi med Teatret Vårt i ei dramatisering av Tarjei Vesaas Is-slottet.  Også denne gongen blei det eit særs vellukka samarbeid.  Vi skapte ein kunstnarleg og publikumsmessig suksess, og var tydeleg tilstades både i Møre og Romsdal og Oslo.

 
 
Samarbeidsprosjekt 4:

Samarbeidspartner(e):
  • Den Nationale Scene
  • Festspillene i Bergen

Beskrivelse av samarbeidets art:

Peer Gynt i regi av Robert Wilson
I 2005 gjorde vi saman med Den Nationale Scene og Festspela i Bergen det største og mest omfattande samarbeidsprosjekt nokon gong i norsk teater, Peer Gynt i regi av den verdskjende Robert Wilson.  Det var eit samarbeid som var krevjande i alle ledd, men gjennom dette prosjektet fekk norsk teater vist at dei er på høgd med det beste i verda både organisatorisk, teknisk og kunstnarleg.  Vi fekk gjennom dette omfattande samarbeidet sett norsk teater på verdskartet.  Kunstnarleg er det noko av det ypparste norsk teater har prestert, og eit stort publikum oppsøkte framsyninga .  Som første norske framsyning nokon gong blei Peer Gynt invitert til den store scena på BAM i New York, den mest prestisjetunge gjestespelscena i verda.  Premiere den 11. april 2006.  Tydelegare har norsk teater aldri vist seg fram internasjonalt.

 
 
Samarbeidsprosjekt 5:

Samarbeidspartner(e):
  • DUS - Den unge scene

Beskrivelse av samarbeidets art:

Saman med fleire miljø organiserte og arrangerte vi DUS-festivalen på Det Norske Teatret i juni 2005.  Dette er eit vesentlig samarbeid for unge.  Dramatikarar skriv tekster til ungdom, som sidan set i scene og spelar desse verka.  Først er det regionale finalar, og så avsluttast det med at dei beste gruppene møtast til festival på Det Norske Teatret.  Dette er eit prosjekt som er viktig på mange måtar.  Vi aktiviserar unge gjennom praktisk teaterarbeid og vi håpar og å knytte dei tettare mot teaterkunsten. Dessutan har denne festivalen store ringverknader mot distrikta.   Vi hadde 12 framføringar med ungdom på festivalen, og dei innehaldt 4 norske urpremierar.

 
 
Samarbeidsprosjekt 6:

Samarbeidspartner(e):
  • Noregs Ungdomslag

Beskrivelse av samarbeidets art:

Norsk Amatørteaterfestival vart avvikla for andre gong med 9 ulike oppsetjingar.
Saman med Noregs Ungdomslag organiserte og arrangerte vi Norsk Amatørteatrfestival.
Det var grupper frå heile landet som presenterte seg i Prøvesalen og på Scene 2 i juni 2005.